Statsbygg i samfunnet

Lavmælt tradisjon

Den norske stat har lange tradisjoner som byggherre. Gamle og nye statlige bygg utgjør en viktig del av vår arkitekturhistorie og nasjonale formue, noe vi kanskje la spesielt merke til da vi i 2005 markerte hundreårsjubileet. Den norske statens byggetradisjon har hele tiden vært lavmælt og funksjonell. Det var ingen stormakt som skulle bygge i årene som fulgte etter 1814, men en ung, selvstendig stat.

På denne tiden fikk Norge sin første bygningstekniske konsulent med ansvar for å holde fastere kontroll med statlig byggeaktivitet. Kulturell og politisk nasjonsbygging medførte et behov for å huse statens nye institusjoner, og dette behovet ble ikke mindre etter frigjøringen fra Sverige i 1905. Men det var én mann, statens bygningsinspektør Adolf Schirmer, som holdt i tømmene. Dette var den spede begynnelse på det som i dag er Statsbygg. Vi forvalter om lag 2,2 millioner kvadratmeter, 1500 bygg og verdier for 19 milliarder kroner, og forvaltningen gjelder bygg som huser sentrale maktorganer så vel som institusjoner for utdanning, forskning, helse og kultur.

Statlig byggevirksomhet vil også i fremtiden sette sitt preg på omgivelsene og vårt miljø, og derfor har kvalitet og estetikk fortsatt høy oppmerksomhet i våre prosjekter når vi skal forvalte og videreutvikle den nasjonale bygningsarven.